Med krossmerket mot påske

Oske er dødens teikn. Krossmerket er Guds bumerke. Gud sette det på Kain som vern mot hans fiendar. Og Gud sette det på oss i dåpen. 

Oskeonsdag innleier fastetida med å teikne oskekrossen på panna, ei påminning om døden.

Den som ber merket, er elska av Herren over dødens makt. Vi held faste for å lære at vi lever av brød, men ikkje brød åleine. Vårt mål er eit liv fylt med meir enn karneval og fest.

Fastetida har tre grunnpillarar: Bøn, faste og almisser.

Det handlar om messefeiring, bønetider, om å gje Gud det som høyrer Gud til. Og til trengande det dei treng. Og om oppgjer med dei som brukar meg, styrer meg og stel meg. «For der skatten din er, der vil hjarta ditt óg vere.»

Han lærte oss «Jesus-bøna»

«Herre Jesus Kristus, Guds Son, miskunna deg over meg.» Den blinde ved Jeriko såg det dei sjåande var blinde for. Han lære generasjonar av truande å be.

Den som søkjer hjelp, må fyrst erkjenne at han treng det. Så må han vite kvar hjelp er å finne.

Bartimeus kjende att det guddomelege nærveret. Difor bad han Gud om å gjenreise hans forfalne kropp til det han var meint å vere.

Den nye vin

Trua spring ikkje fram av miraklet, seier Dostojevski, men miraklet av trua. Kjøkemeistern og tenarane i bryllaupet i Kana såg miraklet. Berre Maria og læresveinane såg mysteriet, og trua deira såg Guds herlegdom.
Jesus lokkar ingen med mirakel, men han opnar himmelske samanhengar. I bryllaupet i Kana viser han oss Guds himmelske liv.
«Sæle er dei som er kalla til Lammets bryllaup.» På jorda er ei brud, Kyrkja, i himmelen ventar vår brudgom, Kristus. Les Joh 2,1-11.

Guds sundagsskule

Gud openberrar sine planar for born. Dei vaksne må slite. Ein må innom Guds sundagsskule for å kome til himmelen.

Jesus var sjølv ein av desse små. I Guds hus. På søndagsskulen. Han som sjølv er Faderens barn. «Lær av meg,» seier han, «for eg er mild og audmjuk av hjarta. (Mt 11,29). Han, den vesle, kan lære bort til andre som også er milde og audmjuke.

Som 12-åring inntok han templet. Jesus lyfter opp seg sjølv til tolk av den gamle pakta. Til forundra blikk frå foreldre og skriftlærde. Men mor Maria gøymde orda i hjartet sitt til gjæring.

EIT LJOS FOR FOLKESLAGA

Epifania er det store vegkrysset i menneska si åndelege historie. Israels profetar møter filosofar og astrologar med Orientens visdom. Ei stjerne frå aust stoppar over Betlehem. Menneskeslekta sin lengt og søkjing møter Kristus, «eit ljos for folkeslaga».

Kristi kyrkja har sidan hatt ein universell misjon. For verda og menneskeslekta er éi midt i sitt mangfald, ein felles lagnad og ei felles framtid, eit felles kall til frelse og evig liv hos Gud.

Vi har sett at der ljoset frå Betlehem sloknar, går sola ned over mange av dei verdiane vi rekna for umisselege. Denne høgtida kallar på misjonærar til det store vegkrysset.

NAMNET JESUS

«Tidi ho renn som elv mot oss» sa han austlendingen som skulle sitere Anders Hovden. Sant nok.

Like sant det Hovden verkeleg song: «Tidi ho renn som elv mot os». Tida renn ut. Vi er ikkje mykje herre over tider og timar. Ein kan bli så oppteken av å fylgje med i tida at ein fylgjer med tida. Som rekved.

Den som skal stå seg mot tidsånda, må ha røter i historia. Utan eit heilskapssyn på tilveret, misser eit menneske både minne og orienteringsevne. Og evna til å leve meiningsfulle liv.

Han som 8 dagar gamal får namnet Jesus, bringer det evige inn i tidsstraumen. Berre det evige er aktuelt til eikvar tid. Namnet Jesus er tema på fyrste dagen i 2023.

 

HERRENS FØDSELSFEST

«Vi såg hans herlegdom,» iflg evangelisten. Guds herlegdom midt i ’reality’. ’Too good to be true’ og difor ikkje trudd. Av dei fornftige.
’Logos’ (gr) betyr ’meining’. Samanhengen som knyt ihop verda og våre liv. Meininga med alle ting. Han vart kjøt og blod.
’Splendor veritatis.’ Trass fjøslukt og fornedring. Heilt utan glitter.
Men det er ikkje skiten som er sant, ikkje sanninga som er skiten. Sanninga strålar gjennom fornedringa.
Likevel tok ikkje hans eigne imot han. Ikkje pen nok, ikkje fornuftig nok?
Ordet, det Gud har å seie oss, kviler på Marias fang. Og dei som tek imot han, skal ha evig liv.

Maria Guds mor

Eldste vranglæra i den kristne kyrkja er fornektinga av at Gud verkeleg vart menneske. “Too good to be true.”
Seinare har evangeliet også blitt misforstått og forslått og redusert til symbol, poesi, metafor, litteratur og nostalgi.
Beste vernet mot forvrenging av juleevangeliet, er Maria. Kyrkja kalla henne tidleg Guds mor for å verne seg mot vranglæra.
Maria bar ikkje ein idé under sitt bryst. Det som sparka i hennar livmor, var ikkje ei myte. Ein engel hadde fortalt henne kven barnet var.
No ber ho på verdas største løyndom: Ho er blitt Guds mor.
Det gjer henne ikkje høgrøysta eller pågåande. Det er verd stille lovsong. Det sluttar vi oss til på den siste sundagen før jul.

Tampen brenn!

Dei himmelvende vert ofte klaga for å vere verdsfjerne. Men dei politisk engasjerte vert rekna som ansvarlege.
Det rare er at dei som venta på Menneskesonen og Guds rike, bygde katedralar og grunnla sivilisasjonar. Men dei som ville tvinge fram paradis på jord, etterlet seg øydeleggjing og moralsk likesæle.
Einkvar får avlese sitt livs barometer. Står det på ’vaking og venting’, ’likesæle’, ’mislykka forsøk’, ’ imorgon skal eg byrja eit nytt og betre liv’ eller på ’sovande’?
Tampen brenn når det åndelege livet berre ulmar. Då trengs speidarar som ropar: «Ver budd!»
Utopiane er døde. Jesus kjem snart!

Herren kjem i si kyrkje

Den fyrste adventshelgen markerer årsskiftet i kyrkja. Gud skapte tida, og då tida var moden, let Han seg føde for å frelse verda og tida. Gjennom kyrkjeåret følgjer me hans livsreise på jorda og hans undervisning om himmelen.

Tida er difor nådetid og ei stadig påminning om at Frelsaren er på veg.

Me lever ikkje i tida for å gjere suksess. Heller ikkje for å bli reinkarnert. Men for oss er kvar soloppgong ei påminning om Jesu gjenkomst og nedteljing til enden av tida.

I ventetida kjem Han i si kyrkje kvar gong me samlast i hans namn. Kvar gong eg bed «kom Herre Jesus» kjem han i mitt hjarte. Og ved siste solrenning kjem han som Herren over alle ting.

Translate »