Biskop-elekt Ottar Mikael Myrseth, kunstner Magne V. Kristiansen og hytteeier Sølvi Heggem Lundin ved korset som ble viet i anledning Persok-messe på Brønnsletta. Foto: Asbjørn Eikenæs
«Og det er det stora og det er det glupa at merket det stend um mannen han stupa.» Disse ordene står på monumentet over Per Sivle og leser vi litt i kirkehistorien kan vi bare si: Så sant! Når det sist sto en biskop ved gamle Grytten prestegård kan vel «Bispen», «Kongen» og «Dronninga» fortelle dersom de kunne tale, men det var et høytidelig øyeblikk da biskop-elekt Ottar Mikael Myrseth i Den nordisk-katolske kirke viet og helliget kors og sted med vievann. Det skjedde på Brønnsletta, lørdag før Persok den 29. juni.
Inspirasjon
Ideen til denne «installasjonen» var Sølvi Heggem Lundin sin. Hun har hytte på Brønnsletta og der har hun lenge sett for seg et kors og spurte kunstner Magne V. Kristiansen fra Stryn om han kunne hjelpe henne med å forme det hele til. De er begge medlemmer i Den nordisk-katolske kirke. Kristiansen fant et par gamle einestaur fra Nordfjord og litt skifer fra Otta. Under innvielsen fortalte han litt om den skapende prosessen fra man tar tak i materialene og hvordan ånden og Helligånden sakte inspirerer verket. Tanker kommer til det hånden gjør og det hele er ikke lenger bare tre og stein.
Mea culpa, mea culpa, mea maxima culpa. Foto: Asbjørn Eikenæs
Mea culpa
Et bibelord «poppet opp» fortsetter han, ordet i Paulus brev til kolosserne der apostelen skriver om «skyldbrevet som anklaget oss, ble naglet til korset». Det gamle bønnerop fra Kirkens arv trengte seg fram: «Mea culpa, mea culpa, mea maxima culpa». Disse ordene hogde han inn i skiferen og «naglet» dem til korset. «Min skyld, min skyld, min store skyld». Meningen er klar: Det er Kristus som tar alle våre anklager på seg og nedkjemper døden ved selv å dø på et kors. Lovens bud ble skrevet på steintavler, nå er de oppfyllt av Kristus. Skifersteinene er formet som et hjerte, det var av kjærlighet til menneskene Gud sendte sin sønn til soning for våre synder.
Persok
Persok er en merkedag på primstaven. Den er til minne om apostlene Peter og Paulus som begge led martyrdøden, etter tradisjonen, i Rom. På søndagen var vi samlet til nordisk-katolsk messe der biskop-elect talte om den lange, historiske linjen fra Jesus som Faderens utsending som gir sine prestelige fullmakter videre til apostlene og deres etterfølgere. Helt til vår tid er Jesus personlig og organisk til stede gjennom Kirkens hyrdeembete og de synlige sakramenter.
Jesus overgav himmelrikets nøkler til Peter og han lovte sin Kirke at dødsriket aldri skulle få makt over henne. Jordens riker stiger og synker, organsiasjoner og ismer ebber ut, men Kirken er grunnlagt av Herren selv. Som vi kanskje husker fra kirkehistorien ble Peter korsfestet opp ned og Paulus avrettet med sverd.
Da var vel alt slutt? Nei, det var bare begynnelsen på alle de kors som er plantet på jorden i 2000 år. Et av dem fikk vi æren av å plante til Persok.
