Ottar Mikael Myrseth

Innlegg fra denne forfatteren

Guds sundagsskule

Gud openberrar sine planar for born. Dei vaksne må slite. Ein må innom Guds sundagsskule for å kome til himmelen. Jesus var sjølv ein av desse små. I Guds hus. På søndagsskulen. Han som sjølv er Faderens barn. «Lær av meg,» seier han, «for eg er mild og audmjuk av hjarta. (Mt 11,29). Han, den …

Fortsett å lese

EIT LJOS FOR FOLKESLAGA

Epifania er det store vegkrysset i menneska si åndelege historie. Israels profetar møter filosofar og astrologar med Orientens visdom. Ei stjerne frå aust stoppar over Betlehem. Menneskeslekta sin lengt og søkjing møter Kristus, «eit ljos for folkeslaga». Kristi kyrkja har sidan hatt ein universell misjon. For verda og menneskeslekta er éi midt i sitt mangfald, …

Fortsett å lese

NAMNET JESUS

«Tidi ho renn som elv mot oss» sa han austlendingen som skulle sitere Anders Hovden. Sant nok. Like sant det Hovden verkeleg song: «Tidi ho renn som elv mot os». Tida renn ut. Vi er ikkje mykje herre over tider og timar. Ein kan bli så oppteken av å fylgje med i tida at ein …

Fortsett å lese

HERRENS FØDSELSFEST

«Vi såg hans herlegdom,» iflg evangelisten. Guds herlegdom midt i ’reality’. ’Too good to be true’ og difor ikkje trudd. Av dei fornftige. ’Logos’ (gr) betyr ’meining’. Samanhengen som knyt ihop verda og våre liv. Meininga med alle ting. Han vart kjøt og blod. ’Splendor veritatis.’ Trass fjøslukt og fornedring. Heilt utan glitter. Men det …

Fortsett å lese

Maria Guds mor

Eldste vranglæra i den kristne kyrkja er fornektinga av at Gud verkeleg vart menneske. “Too good to be true.” Seinare har evangeliet også blitt misforstått og forslått og redusert til symbol, poesi, metafor, litteratur og nostalgi. Beste vernet mot forvrenging av juleevangeliet, er Maria. Kyrkja kalla henne tidleg Guds mor for å verne seg mot …

Fortsett å lese

Tampen brenn!

Dei himmelvende vert ofte klaga for å vere verdsfjerne. Men dei politisk engasjerte vert rekna som ansvarlege. Det rare er at dei som venta på Menneskesonen og Guds rike, bygde katedralar og grunnla sivilisasjonar. Men dei som ville tvinge fram paradis på jord, etterlet seg øydeleggjing og moralsk likesæle. Einkvar får avlese sitt livs barometer. …

Fortsett å lese

Herren kjem i si kyrkje

Den fyrste adventshelgen markerer årsskiftet i kyrkja. Gud skapte tida, og då tida var moden, let Han seg føde for å frelse verda og tida. Gjennom kyrkjeåret følgjer me hans livsreise på jorda og hans undervisning om himmelen. Tida er difor nådetid og ei stadig påminning om at Frelsaren er på veg. Me lever ikkje …

Fortsett å lese

Når Jesus vender tilbake

Somme hevdar at Jesus finst berre i disiplane sin fantasi. Vi lever i forventning om å sjå, høyre, snakke med, ete ilag med, gå tur med og tru. «Usynligt vel som sjel og sinn / det nemt dog er å kjenne,» seier Grundtvig om Guds rike. Usynleg for alle, men synleg for dei som trur. …

Fortsett å lese

Høge dørstokkar og tronge dører

Når Jesus får spørsmålet om det er få som vert frelste, svarar han ikkje anna enn at hindringane er mange. Det er veldig lite ’up to date’ av Jesus å hevde at mange skal prøve seg men ikkje greie det. Annleis idag. Tilgongen til Gud skal helst vere ’smooth’. Ingen dørstokkar når Gud tek imot …

Fortsett å lese

Marta og Maria

Kvifor tok dei fyrste kristne vare på forteljinga om Jesu besøk i heimen til Marta og Maria i Betania? Sjølvsagt fordi ho stamma frå Jesus, men kanskje også fordi ho på ein forløysande måte skildrar den lojalitetsknipa som alltid vil vere mellom aktivt og kontemplativt kristenliv. Mange ting er viktige. Men somme er viktigare. Dei …

Fortsett å lese

Translate »